To anmeldelser, to andre album som har gode sjanser for å være i mitt årlige beste på listen. Begge er flotte, kvinnelige fronterte pop.

Først Charly Bliss ‘”Young Nok”, som starter med den flate ut -rockeren “blåst til biter.” Det er umiddelbart klart at Eva Hendricks låtskriving har blitt enda strammere, og hun har også jobbet vokalområdet sitt. Hun har fremdeles den utrolig “søte” kvaliteten til lyden sin, men nå kan hun legge haster, ironi, raseri og kraft.

Jeg trodde ikke dette bandet kunne slå sitt første album, Guppy (et must-have). Men det gjorde de. Det er ikke en dårlig sang på dette albumet. Ikke en.

Det er heller ingen dårlige sanger på Soak’s “Grim Town.” Så langt albumet går, er det jevnere enn Charly Bliss. Men på samme måte er avhengig av den distinkte vokale lyden fra sin forsanger-men der Bridie Monds-Watson mangler noe av Eva Hendricks, har hun mye større rekkevidde. Stemmen hennes fører lytteren gjennom hver sang, svingete, vri, beveger deg dit hun vil at du skal gå. Sjekk ut “Knock Me Of Føttene.” Det er overveldende.

Igjen: et potensielt årets album, som lener seg tyngre i kategorien “Folk Pop”.
Ung nok av Charly Bliss